|
|
||||||
|
Veslemøy ved rokken
av Arne Garborg D’er haust. Det ruskar ute med regn og kalde vind. Småfuglen flyg mot rute og vilde gjerne inn. Men under omnen god, der ligg på sekkje-pute han gamle Mons i ro. Der ligg han trygg og drøymer og blinkar stilt og smått og alt i verdi gløymer og hev det varmt og godt. Og segjer ingen ting, men liksom inn seg gøymer med rova sveipt i kring. Som silke-nøste fine han ligg i mjuke skinn med svevn i kvar den mine og alle kløar inn. Og glyrer likesæl med kloke augo sine og murrar smått og mèl. |
 |
|
||||
|
|
||||||
|
|
||||||
|
|
||||||
|
|
|
|
|
|
|
|
