Læreboknormalen er hovudformene i rettskrivinga, dvs. alle former som ikkje står i hakeparentes i ordbøkene. Læreboknormalen skal nyttast i godkjenningspliktige lærebøker og i statstenesta. Elevane i grunnskulen og i vidaregåande opplæring har derimot rett til å nytta sideformer i skriftlege arbeid.
Denne teksten gjev eit stutt oversyn over læreboknormalen, og kan vera
til god hjelp for dei som vil læra å skriva nynorsk. Teksten er
henta frå vevsida til
Norsk Språkråd.
Nokre verb
1 bli/verta skal bøyast slik:
bli - blir - blei - har blitt eller
bli - blir - vart - har vorte/vorti eller
verta - vert - vart - har vorte/vorti
2 Verb med -a i preteritum skal ha -ar i presens.
Verb med -de/-te i preteritum skal ha -er i presens.
Visse verb har valfri a- eller e-bøying. Når det gjeld
slike verb, må ein vera konsekvent og halda seg til anten
a-bøying eler e-bøying av same verbet.
Døme: Han peikar på at det han peika på i går, er viktig.
Han peiker på at det han peikte på i går, er viktig.
3 Pass særleg på desse verba:
byta - byter - bytte - har bytt
dekkja - dekkjer - dekte - har dekt
hyggja - hyggjer - hygde - har hygd/hygt
knekkja - knekkjer - knekte - har knekt
knyta - knyter - knytte - har knytt
krenkja - krenkjer - krenkte - har krenkt
leia - leier - leidde - har leidd/leitt
løn(n)a - løn(n)er - lønte - har lønt
rykkja - rykkjer - rykte - har rykt
styrkja - styrkjer - styrkte - har styrkt
svekkja - svekkjer - svekte - har svekt
sørgja - sørgjer - sørgde - har sørgt
stynja - styn - stunde - har stunt
[stønna] er sideform
skilja - skil - skilde - har skilt
symja - sym - sumde - har sumt
ta(ka) - tek - tok - har teke/teki
[tar - har tatt] er sideformer
dra(ga) - dreg - drog - har drege/dregi
[drar - har dradd/dratt] er sideformer
la(ta) - let - -let - har late/lati
[lar - har latt] er sideformer
(Den vanlegaste feilen er at desse verba til og med stynja
blir bøygde som a-verb.)
4 Merk særleg preteritum:
falla - fell - fall (ikkje falt) - har falle
finna - finn - fann (ikkje fant) - har funne
halda - held - heldt (ikkje holdt) - har halde
hjelpa - hjelper - hjelpte (ikkje hjalp)- har hjelpt
syngja - syng - song (ikkje sang) - har sunge
søkka - søkk - sokk (ikkje sank) - har sokke
treffa - treffer - trefte (ikkje traff) - har treft
5 Samsvarbøying
Han er skild, ho er skild, det er skilt (ut frå
resten av huset), dei er skilde.
Jobben er gjord, oppgåva er gjord, arbeidet er
gjort, leksene er gjorde.
Eg har sett han. Han er sedd, ho er sedd, barnet er
sett, dei er sedde på byen saman.
Nokre substantiv
6 Hankjønn
ein benk - fleire benker
ein sekk - fleire sekker
ein stilk - fleire stilker
ein vegg - fleire vegger
ein gris - fleire griser
ein rett - fleire retter (mat)
- fleire rettar (privilegium)
7 Hokjønn
ei helg - fleire helgar
ei vik - fleire vikar
8 Inkjekjønn
eit komma - kommaet - fleire komma - desse komma/kommaa
eit skjema - skjemaet - fleire skjema - desse skjema/skjemaa
eit tema - temaet - fleire tema - desse tema/temaa
eit faktum - faktumet - fleire faktum/ - desse faktuma
fakta - fakta/faktaa
eit kvantum - kvantumet - fleire kvantum/ - desse kvantuma
kvanta - kvanta/kvantaa
Samandraging/ikkje samandraging
Hovudreglar:
Inkjekjønnsord på trykklett -el har valfri
samandraging i bunden form eintal, obligatorisk
samandraging i bunden form fleirtal.
Inkjekjønnsord på trykklett -ter har valfri
samandraging både i eintal og fleirtal.
-el-døme:
eit fengsel - fengselet/fengslet - fleire fengsel - fengsla
eit kapittel - kapittelet/kapitlet - kapittel - kapitla
eit middel - middelet/midlet - middel - midla
(Ikkje bland saman med ein midel - midelen - midlar - midlane
som tyder 'eige, pengar')
Du må ha konsekvens innanfor heile denne gruppa av ord når det
gjeld bruken av samandraging.
-ter-døme:
eit helikopter - helikopteret/ - fleire helikopter - helikoptera/
helikoptret helikoptra
eit krater - krateret/ - fleire krater - kratera/
kratret kratra
eit teater - teateret/ - fleire teater - teatera/
teatret teatra
9 Konsekvens ved bøying av substantiv:
Visse substantiv har valfritt kjønn, t.d.
ein/ei andakt, ein/ei art, ein/ei farge, ein/ei grad,
ein/ei plante, ein/ei maskin, ein/ei kasse, ein/ei
klasse, ein/ei tekst osv.
Vel eitt bøyingsmønster og bruk det gjennom heile
teksten.
10 Merk kva kjønn desse substantiva har:
Hannkjønn: annonse, aksje, medlem (fl. medlem(m)er), brosjyre,
del, myte, dialekt, nisje, fase, pause, katastrofe, reiskap,
kommune, runde, kontrakt, rutine, medalje, skade, medisin
Hokjønn: form (Korleis er forma?), norm, plattform, reform,
rolle, sone, spalte, straff, uniform
1 Anten a-infinitiv eller e-infinitiv.
2 me og vi er jamstelte former.
3 Merk desse nynorskformene:
leiar, reiar, spreiar (ikkje ledar, redar,
spredar)
gong, song, stong, trong (ikkje gang, sang,
stang,trang)
bytte, syster, sysken, lyfta (ikkje bøtte, søster,
søsken, løfta)
å tola, tolmod, tolmodig, ømtolig, ein drope
(ikkje tåla, tålmod osv.)
hamn, namn, omn (ikkje havn, navn, ovn)
selja, sal; velja, val; ferje (ikkje selgja, salg;
velgja, valg; ferge)
bryggje, klyngje, rekkjefølgje, knekkja, krenkja
(Formene utan j er klammeformer.
NB! Gjeld ikkje knekka.)
å ynskja/ønskja, men eit ynske/ønske
vekedagar: måndag, tysdag, laurdag
Ord som stundom blir skrivne feil:
ein blomster , fleire blomstrar (ikkje ein blomst)
okle (ikkje ankel), tilskodar (ikkje
tilskuar),
siger (ikkje seier), skjene (jernbane-)
(ikkje skinne),
føresetnad (ikkje forutsetning), bustad
(ikkje bolig),
(opp)gåve (ikkje gave), tal (ikkje tall),
lêr (ikkje lær),
ei fòr (ikkje ei fure), verka (ikkje virka)
førre (ikkje forrige), viss (ikkje hvis)
5 annan og hennar er no dei einaste
hovudformene.
(Før kunne ein òg nytta [annen] og [hennes] i
lærebøkene.)
6 å gje(va) svarar til ein gjevar
å gi svarar til ein givar
7 innanfor innafor
ovan- ova-
bortan- borta- Gjennomfør -a- eller -an-.
nedan- neda-
framan- frama-
Og tenk på meininga. I eit manuskript vi fekk inn, stod det
at "husbonden sat skrått ovanfor peisen". Han gjorde kanskje
det, men meininga er truleg at han sat framfor peisen, men litt
over mot den eine sida. Omsetjaren har blanda saman ovanfor
(over) og overfor (rett imot).
8 Samanskriving/særskriving
likeins eller like eins - gjennomfør
ei av formene.
av di berre i to ord
om lag berre i to ord
altfor berre i eitt ord
imot berre i eitt ord
9 Samansetningar med lege-, lækjar- lækje-
Vi må sjå nøye på kva førsteleddet kjem av. Er det ein
lege/lækjar, eller er det snakk om å
lækja?
Døme: Legane/lækjarane kan slå seg saman og
ha legesenter/lækjarsenter. For å hjelpa pasientane
kan dei bruka lækjemiddel som er kontrollerte av
Statens lækjemiddelkontroll.
10 Namn på statsinstitusjonar
Alle statsinstitusjonar skal ha namn både på bokmål og
nynorsk. Døme: Noregs el. Norges Statsbaner
Noregs el. Norges Bank
Bak i Magne Rommetveit: Med andre ord (NKS-
Forlaget 1993) står det ei liste over slike namn.
Ein del private organisasjonar har eit nynorsknamn. Det
gjeld til dømes dei politiske partia (Det norske
Arbeidarparti, Høgre, Kristeleg Folkeparti, Framstegspartiet),
Raudekrossen og Norsk Lærarlag.
11 Historiske og geografiske namn
Norsk språkråd har ei "historieliste" med skrivemåten av
nokre historiske namn. (Det blir arbeidd med ei større
liste, vonleg ferdig i 1996.)
Legg merke til at det heiter Kristian 4. (ikkje
Christian IV), og Fredrik 2. (ikkje Frederik II). Vi skriv
Kristiania (ikkje Christiania).
Geografilista frå Norsk språkråd (Novus forlag 1991)
fastset skrivemåtar for eit utval av utanlandske
geografiske namn med avleiingar, adjektiv og innbyggjar-
nemningar.
1 tyda og tyding blir ofte misbrukte.
Aldri: Kva tyding har dette for samfunnet?
Men: Kva har dette å seia for samfunnet?
Aldri: Dette tydde eit stort framsteg.
Men: Dette var eit stort framsteg.
Slik kan vi bruka tyda/tyding:
Signalet tyder at trafikken må stansa.
Det er ikkje så lett å få tak i tydinga av dette
ordet.
2 denne, dette, desse kan i visse samanhengar gje
eit stivt eller upresist språk. Bruk heller den, det, dei, han,
ho, eller ta opp att substantivet.
Døme: "Tyskarane i Bergen hadde særrettar, men
desse fall bort etter kvart."
Betre: desse rettane
"Eremitasjen er det største kunstmuseet i verda.
Det ligg i Vinterpalasset. Dette er bygd i barokk
stil."
Meir presist: Vinterpalasset
"Det er ikkje grunn til å klaga på telefonrekninga
så låg som denne er no."
Betre: ho
"Dei mest verdifulle måleria var sette til sides,
og ingen hadde spurt etter desse enno."
Betre: dei
3 den (personleg pronomen bokmål) skal normalt ikkje
brukast som personleg pronomen i nynorsk. Det vanlege
tilvisings-pronomenet er han for alle hankjønnsord
og ho for alle hokjønnsord - så sant pronomenet ikke
strir mot det naturlege kjønnet.
Døme: "Ytringsfridommen er til liten nytte om
han (bm. den) ikkje blir nytta i praksis."
"Saka er vanskeleg, og vi må difor drøfta ho
(bm.den) grundig.
MERK: Vi kan sjølvsagt bruka den i nynorsk, men då som
peikande pronomen: "Ikkje den har eg
sagt, men den!"
4 st-passiv kan vera godt språk etter modale hjelpeverb:
Binders kan brukast til så mangt.
Spørsmål kan sendast til Språkrådet.
Sjølvsagt kan ein gjerne skriva: "Binders kan ein/vi
bruka til så mangt" og "Spørsmål kan ein senda til
Språkrådet", men ofte fell det tyngre med slike
konstruksjonar. Eit døme på det:
Saka skal no bli undersøkt i departementet.
Betre: Saka skal no undersøkjast i departementet.
Bruk ikkje st-passiv i presens.
Aldri: Saka undersøkjest no i departementet.
Aldri: Avgiftsauken skuldast prisstigninga på
verdsmarknaden
Men: Avgiftsauken kjem av prisstigninga ...
5 Nynorsk har ofte laust samansette verb der bokmål har
fast samansetning: høyra til, leggja fram, liggja føre,
svara til, skriva under, skriva ut
Merk: Det heiter berre ta mot (ikkje motta).
Men: dei mottekne pengane
Her vise vi til kapitlet om laust og fast samansette verb
i Fretland ofl.: På godt norsk (NKS-Forlaget 1980,
side 114 ff.
6 nokre - blir brukt når vi veit at det er fleire av
noko (engelsk some)
Vi vart verande der nokre dagar.
nokon - i uttrykk med spørsmål, tvil og nekting
(engelsk any)
Det spørst om det kjem nokon fleire.
somme - om lag som nokre, men mindre med tanke på
talet.
Somme dagar er veret grått.
7 Bokmål hvilken Nynorsk har her fleire uttrykksmåtar:
kva - Kva dag er det i dag?
kva for - Kva for bøker har du?
(Kva slag)
ein/ei/eit/nokre legg vi til når vi vil
konkretisera noko
som kan teljast.
Kva for ei bok er det?
Kva for nokre bøker har du?
Ofte er det godt språk å skriva berre kva.
8 Bokmål enhver er det mange som har problem med.
Det heiter ikkje "einkvar" e.l., for det ordet har vi
ikkje.
Einkvan (eikor i hokj., eitkvart i inkjekj.) tyder
'ein eller annan'.
Ofte svarar enhver til 'alle', andre gonger passar
det med 'kven som helst', 'kvar (ein)', 'kvar og ein'
o.l.
til enhver tid: alltid, heile tida, når som
helst, til kvar tid
for enhver pris: same kva det måtte kosta, i
alle tilfelle
9 ved (prep.)
Tenk over om du kan bruka andre seiemåtar.
Nokre døme:
Ved utsetjing av gjennomføringa av prisstoppen:
Blir prisstoppen utsett, ...
Ved lungebetennelse:
Pasientar med lungebetennelse ...
Ved sjukdom:
Når nokon er sjuk, ...
10 følgende er helst ikkje "følgjande". Ofte treng vi
ikkje ordet, andre gonger høver det med
denne/dette/desse.
Gjør følgende oppgaver. = Gjer desse
oppgåvene.
11 Mjuk og blaut
Ver klar over at første tyding av blaut er 'særs
våt'. Det motsette av hard er mjuk. Difor:
mjukstål.
Skriv for all del ikkje om blaute kroppsdelar når
meininga er at dei er mjuke.
12 Kjemisk forbindelse: sambinding
Andre forbindelser: samband, samanbinding,
samanknyting, samanføying, skøyt, kontakt osb.
13 Genitiv
Ver nøye med å variera språkbruken der bokmål har
genitiv:
s-genitiv
sin-genitiv
preposisjonsuttrykk
eigedomsform av personleg pronomen (huset hennar mor)
samansetningar
heile setningar
Sjå Hellevik: Norsk på ny. Nynorsk (1981), side 202 ff.
Ver særleg merksam på avgrensingane i bruken av s-genitiv
og sin-genitiv.
Døme: Aasens ordbok, fjorten dagars tid
Dette er kommunen sin eigedom (vekt på kommunen)
Dette er ikkje god nynorsk:
"Kvinnas syn på landets forsvar."
"Forbrukarens vurdering av varas kvalitet."
"Heimen sin verdi for barn si oppseding."
Framlegg:
Kva syn kvinna hadde på forsvaret av landet.
Korleis forbrukaren vurderer kvaliteten på vara/varekvaliteten.
Kva heimen har å seia for oppsedinga av barn.
TIL SLUTT NOKRE DØME PÅ BOKMÅLSFARGEN I NYNORSK:
Gå inn i ein dialog med partane > snakk med partane
Elevane får auka forståing av eit emne > elevane forstår
emnet betre
Arbeidet vil skapa tilknyting mellom deltakarane > arbeidet
knyter band mellom
Det er viktig å tilstreva ei felles forståing ... > det
er viktig å bli samde om ...
Det gjekk føre seg ein innmarsj av arbeidarar på ... >
arbeidarane marsjerte inn på ...